Malvik i Fokus

Gå til innhold

Hovedmeny

Minnesmerker i Malvik

MINNESMERKET VED NYGÅRDEN

Etter 72 år fikk en av de verste togulykkene her i landet sitt minnesmerke ved Nygården i Hommelvik. Fredag 7. september kl. 10.00 i 2012 startet markeringen og avdukingen av minnesmerket ved ulykkesstedet. Pårørenderepresentanter, en overlevende fra ulykken, ordførerne i Malvik og Meråker, ansatte i Jernbaneverket og barn fra 6. trinn ved Hommelvik skole var tilstede under en verdig markering.
Et minnesmerke i form av en tavle og et eldre toghjul ble avduket av pårørenderepresentanter og Jernbaneverket.
På grunn av krigshandlingene fikk ikke ulykken noen offisiell oppmerksomhet den gang det skjedde. Men fortsatt er det flere som husker dramatikken, eller som hadde venner og familie som var involvert. Guttorm Næss,som vokste opp og har bodd i Nedre Solbakkan  hele livet, har ventet lenge på et minnesmerke etter tragedien som har fulgt ham siden barndommen. Sammen med Jernbaneverket har han fått realisert det sterke ønsket om at ettertiden skal minnes det som skjedde rett ved familiens bolig den 19. november 1940.
Det var et lokaltoget som kom fra Kopperå som kolliderte med et damplokomotiv med 10 vogner på Nygården. Med 22 døde nordmenn og 45 skadde er det en av de verste hendelsene i norsk jernbanehistorie. Det skal ha vært en menneskelig feil som gjorde at det tyske arbeidstoget, med arbeidere til flyplassen på Værnes, kjørte ut fra Hommelvik stasjon, mens lokaltoget fra Kopperå var på vei sørover. Det ble bekreftet at 22 døde i ulykken, men dette tallet er noe usikkert ettersom tyskerne ikke ville oppgi noe antall. Trolig omkom langt flere enn de 22 som ble bekreftet døde.
Hans Olav Løkken har laget en omfattende beretning om hva som skjedde på den skjebnesvangre dagen og den historien har vi med hans velvilje fått gjengi i sin helhet i denne boka.

=============================================================================================================================

Hasetkammen
112Det er mange minnesmerker i Malvik kommune og de vil vi gi litt omtale. Vi vil fokusere på et minnesmerke i hver utgave og denne gang vil vi ha en omtale av minnesmerket på Hasetkammen.
Grunnen til at vi havnet på dette valget, er at vi føler et slags «eierskap» til dette minnesmerket. For noen år siden rustet vi opp veileia til merket ved å rydde litt skog og kratt samt legge ned plank over de våteste områdene. I tillegg ryddet vi oppe på Hasetkammen slik at det ble litt luftigere rundt minnesmerket. Det ble også laget et lite forråd av ved samt sitteplasser slik at de besøkende skal føle seg velkommen. Antall nedtegnelser i trimboka, som vi har etablert ved minnesmerket,
forteller oss at mange har besøkt stedet selv om beliggenheten ikke er den lettest tilgjengelige. Minnesmerket er lettest tilgjengelig fra Engan eller ved å følge pilgrimsleden som går forbi Nyvatnet. Fra E6 følges skilting til Storsand for å finne veien til Engan. Alternativt kan man velge avkjøring i Leistadkrysset og kjøre om Forbordsgrenda for å komme til Engan. Den kryssende motorveien gjør veisystemene her noe komplisert for ukjente, så en titt på veikartet er å anbefale.
Hasetkammen – krigsminnesmerke
I 1944 – den 11. september – ble Jan Solberg skutt på Hasetkammen. Den 23 år gamle motstandsmannen voktet radiostasjonen på Hasetkammen, da tyskerne klarte å lokalisere den.

Hvem var Jan Solberg, og hvorfor mistet han livet her under 2. verdenskrig?
Jan Solberg ble født den 29. desember 1920 i Vestre Aker. Etter artium begynte han på NTH. Han var en ivrig sportsmann, som for det meste utøvde hopp og stuping. Han dro til Sverige i oktober 1941, og kom seg over til England som blindpassasjer på en båt. I England kom han med i kompani Linge og ble utdannet radiooperatør. Solberg ble seinere overført til etterretningstjenesten.
Solbergs kompanjong på observasjonsposten på Hasetkammen var Johan Svedahl, født 25.juni 1925 og vokste opp i Åsen i Levanger kommune. Han var med i felttoget i Nord-Trøndelag i 1940, hvor han ble tatt til fange i Snåsa. Derfra ble han sendt til Mosjøen og satt i forvaring til juli. Han kom deretter med i organiseringen av et kontaktnett i Trondheimsområdet i 1941 og dro til Sverige samme høst.
Under en grensepassering på tur tilbake til Norge ble han tatt til fange og sendt til Trondheim og Misjonshotellet. Han ble overført til Vollan og ble satt i arbeid på Lade flyplass. Derfra klarte han å rømme og kom seg etterhvert over til Sverige igjen. Fra Sverige ble han sendt til England for etterretningsopplæring. Deretter ble han med i kompani Linge hvor han ble koblet med Solberg ettersom han ikke kunne telegrafere på grunn av ødelagte håndledd. Johan Svedahl hadde så smertelig fått merke oppholdet på Vollan. Her ble han grovt mishandlet. Ryggen ble også ødelagt, og for resten av livet kjempet han hver dag mot smertene.
Solberg og Svedahl skulle opprette stasjonen DAG. Denne skulle sende etterretningsopplysninger fra området Trondheim – Værnes. Den første tiden lå de trolig et sted i Forbordåsen sør av Malvik, men flytter så over til Hasetkammen. Her hadde de en barhytte, en latrine og forsøkte å ha det så komfertabelt som råd var. Den 11.september 1944 må de ned i bygda for å hente en 20 kilo tung akkumulator. Grunnet mye arbeid med koding ble det til at Johan dro ned i bygda. Mens han var borte kom tyskerne. Det hevdes at Jan Solberg oppdaget tyskerne, grep en maskinpistol og åpnet ild slik at han kunne komme seg bort. Fluktplanen deres i et slikt tilfelle gikk ut på at de skulle kaste seg gjennom bakveggen i hytta, som bestod av papp og bar, utfor et tverrberg, og så rømme i dekning av berget. Men tyskerne åpnet ild før Solberg rakk å komme ut. Ett skudd rammet ham i brystet og ett i hodet. Han døde trolig momentant.
Johan hadde lykken på sin side den ettermiddagen. Da han nærmet seg Hasetkammen hørte han en hund bjeffe, og en tysk stemme som kjeftet på hunden. Dette reddet trolig hans liv. Johan trakk seg tilbake og fra betryggende avstand så han tyske vaktposter. Nå var det bare å ta seg til nærmeste
«kontrollpunkt», men Jan var ikke der. Johan fryktet hva som hadde hendt og fikk varslet andre om situasjonen. De ventet på Jan i fem dager, men innså etter hvert at Jan hadde blitt drept, siden ingen arrestasjoner hadde funnet sted. Tyskerne gravla Jan i ei myr ved siden av barhytta samme dag som han ble drept. Her ble han liggende vinteren over og ble hentet ned straks etter 17. mai 1945 og brakt
til Domkirka i byen. Tirsdag den 22. mai ble kista med Jan Solberg ført fra Domkirkas kapell til jernbanestasjonen. Kisten var svøpt i det norske flagget og bar krans Studentersamfundet og en krans med nasjonale fargebånd fra kamerater i Malvik. En norsk troppeavdeling dannet æresvakt da
kisten ble båret ut av kapellet av 6 av den falnes kamerater.
Disse var: Arne Wullum, Einar Stav, Oskar Stav, Henrik Sneisen, Jon Verkland og Martin Smevik.
Solberg ble gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo og mottok
post mortem : St.Olavsmedaljen med eikegren, Krigsmedaljen og King Commendation for Brave Conduct. Svedahl mottok også disse. Det var en fin maidag Jan ble båret ned fra Hasetkammen. Det var frihetsrus over det hele land, men frihetsrusen var ikke gratis. Jan var en del av prisen for friheten. Det ble snakket om at det burde settes opp en minnestein over Jan på Hasetkammen, der han endte sitt unge liv. Det ble funnet en høvelig stein ikke så lang unna og den ble transportert opp på Hasetkammen og oppsatt sommeren 1947. Den ble avduket om høsten på den søndagen som lå nærmest datoen da han falt, hvilket da ble søndag 14. september. Minnesteinen ble overlatt til Malvik idrettslag og det avholdes en markering med blomsternedleggelse ved steinen hver 17. mai. Denne markeringen er godt besøkt og er en fin og verdig start på nasjonaldagen. Fra Hasetkammen er det en flott utsikt over en del av bygda, men den rommer også minnet om en del av prisen som måtte betales for at vi kan se utover ei fri bygd.







Tilbake til innholdet | Tilbake til hovedmenyen